Perspektiver - på barnehagefaglige fenomener

TRANSKRIBERING AV EPISODE 28: AGNES WESTGAARD BJELKERUD

AGNES WESTGAARD BJELKERUD: For hvordan kan vi undervise på en måte som aktualiserer den kroppslige tenkningen og det sanselige for studentene?

NINA ODEGARD: Da vil jeg ønske velkommen til en ny episode i podcasten Perspektiver på barnehagefaglig fenomener, i studio i dag, Øystein Skundberg og Nina Odegard. I dag har vi gleden av å ha Agnes Westgaard Bjelkerud i studio sammen med oss, og du jobber i dag på Høgskolen i Innlandet. Og så underviser du i pedagogikk.
AGNES WESTGAARD BJELKERUD: Først vil jeg si tusen takk for at jeg fikk komme, og så kan jeg si at faglig sett over en ganske lang tid, så har jeg vært interessert i kanskje særlig to ting knyttet til barnehagefeltet og det ene er dette med profesjon/ profesjons spørsmål og hvilken posisjon barnehagelærere har i samfunnet, og også dette med begreper, barnehagefaglige begreper og hvordan begreper og hvordan vi tenker om ulike pedagogiske begreper kan påvirke hvordan vi tenker om praksis og det å gjøre barnehage eller hvordan barnehagelærere kan gjøre sitt arbeid ute i barnehagen. Så det er kanskje to sånne hovedting som jeg har vært spesielt interessert i.
NINA ODEGARD: Tusen takk jeg var litt raskt på der, jeg skulle ønske deg velkommen først, og så skulle jeg, men det er sånn som skjer noen ganger i studio. Du disputerte jo med avhandlingen Konseptualiseringen av profesjonalitet, en Deleuzeinspirert utforskning av barnehagelæreres profesjonalitet og det barokke. Hvis du skulle liksom, går det an, men hvis du skulle prøve å oppsummere noen hovedlinjer fra avhandlingen din og hva den handlet om. Hva slags ord ville du brukt da?
AGNES WESTGAARD BJELKERUD: Da jeg tenker jo at avhandlingen handler om profesjonalitet i barnehagen og hvordan barnehagelærere uttrykker sin profesjonalitet. Og så har jeg jo forsøkt å sette det i sammenheng med noen filosofiske perspektiver for å forsøke å, hva skal jeg si, kanskje tippe begrepet profesjonalitet litt ut av sin vante teoretiske struktur, eller det man ofte legger i begrepet profesjonalitet eller profesjoner for å forsøke å tenke videre og kanskje litt annerledes om profesjonalitet.
NINA: Og hvis vi skal gå litt inn i det profesjonsbegrepet da, som er en så sentral del av avhandlingen din, hva vil du si ligger sånn på et overordna nivå, ligger i profesjonsbegrepet i seg selv?
AGNES WESTGAARD BJELKERUD: Altså profesjonsbegrepet og dets innhold eller dets teoretiske innhold og diskusjonene knyttet til profesjon er jo et eget til forskningsfelt, som også opererer og er virksomt, uavhengig av hvordan vi tenker om det i barnehagen, så det begrepet og de teoriene, og hvordan man tenker om profesjon, har jo vært diskutert lenge siden overgangen mellom atten og nittenhundretallet er det noen som hevder sånn at det er jo et felt som er på en måte har sine egne begrepsdiskusjoner, uavhengig av hvordan vi tenker om det i barnehagefeltet. Og så har du jo blitt utviklet sånn som begreper og teorier ofte, ikke sant, gjør, opp gjennom historien så fra å gå fra å tenke om det som de mer sånn klassiske profesjonene som lege og advokat og presteskapet var det vel som i utgangspunktet var liksom de store klassiske profesjonene, så har man utviklet det videre og inkluderer nå også en del andre yrkesgrupper, blant annet lærere, sykepleiere og så videre inn i det å tenke disse også som en profesjon da. Og så er det klart, at de begrepene man da tar inn i profesjonsteoretiske diskusjoner. De blir jo også aktuelle for hvordan man tenker om det i barnehagefeltet og profesjonsteoriene er ofte knyttet til sosiologiske diskusjoner, altså hvordan profesjoner virker i samfunnet eller hvordan de, hvilken posisjon de har, ikke sant? Profesjonssosiologien som man kaller det har jo utviklet diskusjoner knyttet til kanskje særlig det som aktuelt for barnehagefeltet, dette med arbeidsdeling, altså hvordan tenker man at barnehagelæreres arbeid står seg i forhold til andre samme assistenter, for eksempel, eller ikke sant? Og også dette med styrken i profesjonens kunnskapsbase. Altså, hva er det med profesjonen bygger sine kunnskaper på er altså sånne diskusjoner som man har hatt Innenfor profesjonsstudier over lang tid.
NINA ODEGARD: Så hvis vi skulle snakke om det i forhold til barnehagelærer yrket da, hvordan kan det gjøre en forskjell for barnehagefeltet at vi kaller det en profesjon?
AGNES WESTGAARD BJELKERUD: Det er jo et ganske nytt begrep inni barnehagefeltet …, og vi ser jo de siste ja, la oss si kanskje 10, 15 årene da så har man blitt mer og mer opptatt av å inkludere det som et begrep i barnehagefeltet, og jeg tenker jo at disse …sosiologiske diskusjonene eller det å tenke om barnehagelærerprofesjonen i et samfunnsperspektiv gjør jo noe med barnehagelæreres posisjon altså man kan tenke at det bidrar til å styrke og tydeliggjøre barnehagelæreres arbeid i en samfunnsmessig kontekst, så sånn sett så tenker jeg at det kan bidra på den måten. Men så har man jo også vært opptatt av å liksom sette opp noen litt sånn kjennetegn og markører. For hva er det som kjennetegner en profesjon? Og hva er det som ikke er en profesjon? Og selv om det også diskuteres, så så oppfatter jeg hvert fall at man kanskje har vært litt opptatt av det i barnehagefeltet og forsøke å markere profesjonen. Og det å markere og tydeliggjøre et felt handler jo, eller det kan jo også være litt utfordrende, for da er det jo også noe man plutselig begynner å holde utenfor. Så det å markere feltet kan styrke det, men det kan også utfordre det og kanskje også være noe problematisk eller litt utfordrende ved det.
ØYSTEIN SKUNDBERG: Det ligger jo en del informasjon i bare tittelen på avhandlingen, og så bruker du begrepet Deleuzeinspirert utforskning. Og da henviser jeg til den franske filosofen Gilles Deleuze, og som vi også har hatt, som vi har snakket om på podcast for blant annet Ninni Sandvik har vært her og nevnt han, men når du skriver Deleuzeinspirert utforskning, hva ligger i det?
AGNES WESTGAARD BJELKERUD: Jeg tenker at altså det Deleuze er jo fransk filosof …, og noen vil jo kanskje koble han til en litt sånn radikal åre innenfor filosofien og han har vært opptatt av å utfordre en del sånne bestående måter å tenke på innenfor filosofien. Og hans måte å gjøre det på er i seg selv utforskende. Så når jeg sier at jeg er det Deleuzeinspirert, så så kan jeg jo ikke si at jeg jobber med, jeg er jo ikke full fagfilosof, sånn at jeg på en måte inspirert av hans måter å tenke på hans begreper, hans filosofi. Og så forsøker jeg å sette det i arbeid gjennom å utforske mer enn å på en måte. Hva skal bekrefte og stadfeste noe, så forsøker jeg å utforske hva kan det å tenke meg hans begreper gjøre for hvordan vi tenker om profesjonalitet em og det å utforske spiller seg ut på forskjellige måter i avhandlingen da.
ØYSTEIN SKUNDBERG: Er det bestemte begreper, og så kan du gi et eksempel på et begrep du har brukt?
AGNES WESTGAARD BJELKERUD: Vi kommer jo altså det er dette med det barokke da som som jeg også henter fra han og som er et begrep som han diskuterer i nå noen av hans bøker, men like mye….
ØYSTEIN SKUNDBERG: Er ikke det musikk og stilhistorie Og sånt da? Ja.
AGNES WESTGAARD BJELKERUD: Ja, altså barokken er sikkert mest kjent for de fleste som en stilart en kunst eller en kunststil og en historisk epoke fra sekstenhundretallet, men mye av det som ligger i den stilarten har også blitt plukket opp av filosofer i tiden etter, i årene etter, og videreutviklet til å også bli et teoretisk og filosofisk begrep. Så så det, det barokke det er sånn sett et filosofisk og teoretisk, hva skal jeg si, rammeverk for avhandlingen og det arbeidet.
NINA ODEGARD: Du kaller jo avhandling en vennlig filosofisk hilsen til barnehagefeltet. Og så skriver du videre at filosofi omtales som kjærlighet til visdom og og og filosofi, eller den som filosoferer er en som søker visdom. Hva kan filosofi og det og filosofere bidra til i barnehagefeltet?
AGNES WESTGAARD BJELKERUD: Filosofien har jeg jo opptatt av diskusjoner knytta til det som er, altså hvordan vi tenker om verden, og hvordan vi tenker om kunnskap og jeg oppfatter at kanskje det pedagogiske landskapet i barnehagen i dag beveger seg litt bort fra det å filosofere eller tenke over de tingene, og det kan jo altså det å tenke over, hvordan tenker vi om verden? Hvordan tenker vi om mennesker i verden? Hvordan tenker vi om kunnskap i verden påvirker jo hvordan bare slags syn på barn vi har for eksempel eller hvordan vi tenker om barnehagelæreres arbeid i barnehage. Så jeg tenker at filosofi kan bidra til å kanskje prøve tankene våre litt om det arbeidet som skjer i barnehagen, så det er på litt sånn generelt grunnlag. Og så er det jo noe med disse filosofiene og de begrepene til Deleuze som for han er ikke så opptatt av å finne ut av liksom hva som er rett eller hva som er en riktig måte å leve på, som man kanskje noen ganger tenker at filosofien har diskutert mye. Han er mer opptatt av å utforske som vi var inne på i stad, og så sier han også at heller enn å koble dette med visdom og vennskap så snakker han om konsept. Der og at filosofi handler om å skape konsepter så når jeg tar med meg Deleuze inn i dette, så er det også for å gi det å utforske begrepet profesjonalitet et en slags sånn teoretisk forankringsted når i hvordan tenker jeg om begreper? Ja, så hans filosofi hjelper meg også til å si noenting om hva er et begrep? Og på den måten også kunne utforske hva profesjonalitet er da?
ØYSTEIN SKUNDBERG: Et annet navn eller en teoretiker du bruker jan legen Isabell stenger, ja, kan du fortelle litt om hva slags? Hva slags anvendelse har du brukt av de teoriene, og hvordan kan er det noe som de som jobber i barnehagefeltet kan ta med seg og de tankene som har brukt fra Stenger?
AGNES WESTGAARD BJELKERUD: Mm Isabell stenger, hun er jo vitenskapsfilosof. Det betyr at hun tenker jo en del altså, hun jobber med spørsmål knyttet til vitenskap og hvordan man kan tenke om vitenskap, hvordan kunnskap kan produseres. Og hennes poeng er vel sånn som jeg tar det med inn i avhandlingen er at altså hun er ganske kritisk til den litt sånn raske kunnskapsproduksjonen som hun oppfatter at vi vi er liksom virksomme i dag, så hun vil heller liksom at vi roer ned fordi hun er redd for at den raske kunnskapsproduksjonen, og det er at det som gjør at vi kommer fram til litt for raske, og kanskje også litt for enkle svar. På en del ting. Så hennes poeng er at forskning må få lov til å roe ned. Vi må liksom være oppmerksomme. Vi må tenke om igjen og om igjen. Vi må være nøye sånn at ikke de svarene eller den forskningen vi utvikler em kommer med forenkle og for raske svar og løsninger. Og jeg tenker for barnehagefeltet, så er det aktuelt altså en måte å tenke og forskning på som som er aktuell, kanskje i møter med en del av det barnehagelærer sånn som jeg leser feltet i hvert fall bli oppfordret til å bruke av ulike rammeprogram, for eksempel eller pedagogiske program som sier noen ting om hvordan man kan gjøre pedagogisk arbeid på en enkel måte fordi, og det tror jeg kanskje mange, og det kommer fram gjennom materiale med de barnehagelærerne som jeg snakket med også i avhandlingen, at det å jobbe som barnehageledere er utrolig komplekst og sammensatt. Og det er masse uro, og det er masse liksom som skjer i møtet mellom barnehagelærer og barn som ikke er enkelt. Så for meg, så så tenker jeg at henne Isabel Stenger sitt perspektiv på forskning kan hjelpe oss til å, hva skal jeg si bli trygget på at forskning kan få lov til å ta tid og at barnehagefolk også har en viktig stemme inn i det og utvikle kunnskap om sitt eget felt.
ØYSTEIN SKUNDBERG: Det er jo veldig interessant fordi at det høres ut som det Stenger ikke kritiserer den kunnskapen som er litt kort levetid, og som ofte blir presentert som en rask løsning på en eller annen oppgave, eller et problem med eller som gjerne har med liksom læring å gjøre eller med med sosialt samspill eller adferd eller sånt som som barnehager eller eller jobber med er det er det riktig oppfattet at en litt sånn kjappe løsningsbaserte logikken, og som ofte har et eller annet sånn politisk underlag da at nå, nei, nå må vi løse et problem, men nå vil løse en utfordring og at en den blir rask altså, for Stenger ville hun sagt at dette er litt for kjapt. Vi må la liksom kunnskapen få etablere seg eller vi må tenke den gjennom, er det riktig oppfattet?
AGNES WESTGAARD BJELKERUD: Absolutt. Det tenker jeg, og så har hun jo også vært veldig opptatt av en, altså demokratisering av vitenskapen, sier hun. Så hun er også opptatt av at de forskningen gjelder for har en viktig stemme inn og har, hva skal jeg si kunnskap og kjennskap til feltet som er viktig også for forskere og rette oppmerksomhet mot eller og vektlegge og ta ta med inn i forskningsarbeidet. Og det var jo også noe av det som var veldig viktig for meg, og som egentlig også knytter seg til det med kjærlighet og en vennlig hilsen at det å ta med barnehagelærere inn i det å ta på alvor på en måte den kunnskapen som de har, om hvordan de gjør arbeid og hva det er som kommer i spill når man jobber som barnehagelærer, at det viktig kunnskap som forskere må ta på alvor og ikke bare komme med løsningene på hvordan du kan gjøre det, men lytte til feltet selv.
NINA ODEGARD: Noe av det som er skrevet her handler jo litt om problemer eller problemenes, jeg tror du har skrevet noe sånn, poenget er ikke å løse et problem, men å utvide problemets vante formulering og gjøre det mer interessant, rett og slett, og også det som jeg festet meg veldig med det der å produsere en ny appetitt. For vi beveger oss i et felt her hvor mange av oss er veldig engasjert når vi får begreper som vi synes kan beskrive barnehagefeltet, eller den kompleksitet på en veldig god måte da, og jeg festet meg veldig ved den setningen med å produsere en ny appetitt da, fordi jeg tenker at det kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Men hvis vi skal gå videre på det, så handler det kanskje om å utfordre og ikke bare godkjenne begreper, men stille spørsmål til dem, og kanskje også utvide potensialet av begrepet.
AGNES WESTGAARD BJELKERUD: Her kommer jeg jo tilbake til Deleuze igjen da og hans måte å tenke om begrepet på som noe som må skapes, og ikke som noe som vi allerede vet definisjonen på, eller som vi skal slå oss til ro med. Men at begreper på en måte oppstår i en tid og i en sammenheng, og er fylt og ladet med et innhold som er tid og kontekstavhengig. Og at vi når vi også da tenker om begreper som skapte, så er det også mulig å kanskje reskape de eller dytte litt på innholdet i de eller tilføre noe nytt for å se hva er det, hva kan det bidra med, hvordan kan vi tenke videre om det. Så den nye appetitten tenker ligger i også det og ikke liksom slå seg til ro med noe, men hele tiden være litt sånn i bevegelse i det å forsøke å tenke ok, nå er dette profesjonsbegrepet i barnehagen. Hva kan det gjøre? Hvilke muligheter åpner du opp for? Hvilke begrensninger, hva kan eventuelt profesjonalitet bli hvis vi tenker om det på litt andre måter ut fra barnehagefeltet selv.
ØYSTEIN SKUNDBERG: Du skriver jo en del om tenkning. Ja, i avhandlingen. Så bruker du også en setning fra Alaimo om at tenkning er det «stuff of the world». Og så skriver du at du utfordrer tanken om at tenkning foregår løsrevet fra resten av kroppen og det det det er kjempeinteressant for det. Fordi man tenker jo at tenkning det det foregår liksom helt sånn separat fra det vi gjør, eller at det er en abstrakt virksomhet som ikke liksom nødvendigvis gjenspeiles i resten av kroppen. At det tenkning fører til handlinger, men at hva betyr det at tenkning foregår løsrevet fra kroppen? Eller at det, nei, du utfordrer tanken om det. Ja.
AGNES WESTGAARD BJELKERUD: Er dette ikke gjør? Ja, jeg tenker du, du er absolutt inne på noe, vi er jo vant med å si at vi må refle tere over ting for eksempe,l ikke sant? Og i det så oppfatter jeg ofte at det ligger liksom at OK, da må det skje noe i hodet. Da må vi liksom bruke hodet vårt til å tenke over det som har skjedd for å for å skape nye handlinger eller gjøre ting på en annen måte. Men det der tenkning er det stuff the world, eller altså som på en måte noe mer sånn substansielt i verden, det hun Stacey Alaimo, hun snakker jo om det som det og liksom ikke slå seg til ro og heller være opptatt av det som kanskje kan berøre en ren som kroppslig sett og så og det som kan skje når man er i kontakt med verden og jeg tenker at… en sånn episode fra da jeg var ute i barnehagen som kanskje eksemplifiserer det litt. Det er når tenker jeg er en veldig sånt kjent scenario egentlig fra barnehagen med en barnehagelærer som sitter på gulvet? Og så er det, ikke sant, togbaner rundt alle steder og hun sitter der helt stille og rolig og liksom kommenterer og nikker og hun responderer på det barnehage eller barna kommer med og liksom følge med på det som skjer. Og så kommer det et barn inn som ikke har vært en del av leken i fra før av. Og så henvender hun seg til dette barnet, ikke sant? Og det jeg blir nysgjerrig på når jeg sitter og ser på dette er jo hva er det som skjer hos barnehagelæreren? Ikke sant? Hva er det hun, ja, hva er det som skjer på innsiden av den kroppen. Og så, så snakker vi litt om det i en samtale i etterkant. Og så sier hun jo at, ja, det er jo, ikke sant. Det er jo ikke noe synlig. Jeg kan jo ikke se den tenkninga som hun gjør. Men allikevel så skjer det jo veldig mye, for hun bruker hele sanseapparatet, ikke sant, hele kroppen på å ta inn og til å vurdere hva er det som er nødvendig at jeg gjør, eller hva kan det barnet ha behov for og så videre? Så det å liksom inkludere det sanselige som en del av tenkningen. For meg, så er det ganske sånn ja, kanskje er nesten litt opplagt. Jeg vet ikke når man jo har jobba som barnehagelærer en stund at selvfølgelig bruker man et utvidet sanseapparat også i det å tenke.
NINA ODEGARD: Hvis du skulle trekke frem noen nye innsikter du har fått gjennom avhandlingen din. Hvilke har bidratt med å gjøre en forskjell for deg som forsker, som underviser, som veileder, i den rollen du har i dag?
AGNES WESTGAARD BJELKERUD: Jeg tenker at det er særlig to ting som har som jeg er liksom nysgjerrig på og vil jobbe videre med og som og på den måten kanskje er et uttrykk for at det har hatt en betydning for meg da, og det ene er knyttet til undervisning, for hvordan kan vi undervise på en måte som aktualiserer den kroppslige tenkningen og det sanselige for studentene? Det, det har jeg kanskje blitt enda mer obs på gjennom dette arbeidet, og er nysgjerrig på å utforske videre som barnhagelærerutdanner, så det er det som er knyttet til utdanning, og så er det dette med den forskninga og liksom hvordan man tenker om forskning som vi var litt inne på i stad for ofte så tenker man jo at den profesjonsnære eller praksisnær eller det man også kaller anvendte forskningen, på en måte skal komme med noen sånne em måter å gjøre ting på. At den skal ha en verdi og en nytteverdi for den profesjonen man forsker på eller med eller ja, så det å å forsøke å utfordre og tenke litt videre om hva kan en sånn type forskning være og er va vil det si at den er anvendbar. Det er noe som jeg også er nysgjerrig på å utforske videre.
Nina Odegard: Tusen takk Agnes Westfaard Bjelkerud og for at du ville bruke din tid til å møte oss i studio og snakke om din avhandling. Det at det kommer folk med doktorgrad i studio er noe våre lyttere er veldig opptatt av. Studentene vil ha mere nye doktorgrader, så det er jo du en representant for i dag.
AGNES WESTGAARD BJELKERUD: Takk for at jeg fikk komme.
Vi i studio er… Øystein Skundberg
Og Nina Odegard. Og vi vil oppfordre dere til å følge oss på Instagram og Facebook og komme med tilbakemeldinger til podcasten Perspektiver på barnehagefaglige fenomener.